Prosjektsatsningen bygger på kompetanse og teknologi som ble utviklet igjennom Kartverkets prosjekt «Havnedata 2020» og to prosjekt under Kystverkets havnesamarbeid fra 2020: «Digitalisering av havnedata – HavneGEOdatabase» (prosjektsamarbeid mellom Oslo, Bodø og Tromsø havn) og «Digitalisert samhandling i anløp- og tjenesteleveranser» (prosjektsamarbeid mellom Arendal, Kristiansund og Båtsfjord havn). Disse initiativene samles nå i prosjektet «Norsk digital havneinfrastruktur», for å bygge videre på den digitale grunnmuren for videre utvikling av it-systemer i havnene og etablere en helhetlig løsning som skal ut til alle norske havner.

Ny registreringsinstruks for havnedata

Kartverket offentliggjorde i høst en versjon av Havnedatastandarden som er tilgjengelig på nettstedet til Geonorge. Dokumentet beskriver alle havnedatatypene i detalj, og spesifiserer hvordan innmåling skal gjøres. Dette sikrer at havnedata registreres på samme måte for alle havnene slik at vi får en nasjonal bransjeløsning.

De nye typene som er lagt til i versjon 2.0 er:

• Slipp
• Flytedokk
• Forvaltningsområde
• Tørrdokk
• Havneanlegg
• Havnegjerdeinngang
• Kamera
• Tømmestasjon

I tillegg er det lagt til to typer reguleringer:

• Fartsrestriksjoner
• Forbudsområder

Nye fartsgrenser på sjøen i 2022

Kystverket har vedtatt ny forskrift om statlige fartsgrenser på sjøen. Den trer i kraft 1. januar 2022, samtidig oppheves rundt 125 lokale fartsforskrifter i 95 kommuner. Nyheten er at kommunene nå regulerer fart for fritidsbåter i eget sjøområde. 

Det er derfor viktig for havnene å ha et godt verktøy for å kunne registrere hvilke fartsrestriksjoner som gjelder, samt kunne dele denne informasjonen så enkelt som mulig slik at båtfolket finner riktig informasjon. Det nye redigeringsverktøyet er midt i blinken til dette formålet, hvor man raskt kan tegne opp områdene, samt registrere egenskapene for området, som for eksempel fartsgrensen. 

Det har vært ekstremt viktig å kunne lage operasjonelle tjenester på toppen av havnedataene, som gir umiddelbar verdi for brukerne i havna. I samarbeid med havnene så lager vi fleksible verktøy der havnene selv i stor grad sitter i førersetet i utformingen av sine digitale kartflater. 

Enkelt å vedlikeholde og legge til havnedata

Eksempelet med fartsrestriksjoner viser hvordan havnene gjennom sitt fagsystem kan holde sine egne havnadata oppdatert til enhver tid, samtidig som de synkroniseres over til Kartverkets fellesdatabase hvor de gjøres tilgjengelige for andre. Et eksempel på brukere av disse dataene kan være appene som båtfolket bruker for å orientere seg på sjøen.

For skipstrafikken er det viktig å få oppdaterte data om hvilke pullerter som kan brukes ved fortøyning, og for havnene er det viktig å kunne dele informasjon om endringer som gjøres fortløpende. Hvis en pullert flyttes til en ny posisjon eller ikke skal brukes lenger, så kan dette være nyttig informasjon å dele med fartøy som ankommer. Det kan også hende de innmålte dataene som ligger i databasen til Kartverket mangler informasjon, som f.eks. navn på kai eller kontaktperson for ISPS, og dette kan da havnene enkelt legge til slik at det blir tilgjengelig for alle umiddelbart.

Tegneverktøy

Det er også utviklet funksjoner som vil være gode hjelpemidler når havnedata skal registreres og forvaltes. Eksempler på slike funksjoner er å kunne tegne linjer for å måle avstand eller vinkler, eller tegne areal for å beregne størrelser. Disse funksjonene har også nytteverdi i den daglige driften, i for eksempel fakturering av utleiearealer.

«Fremdriften på prosjekter er veldig bra.  Muligheter for at havner kan bruke tegneverktøyet til å legge inn utleieområder som automatisk danner fakturagrunnlag er digitalisering på sitt beste.Kartgrunnlag og tegneverktøy gir et godt grunnlag arbeidet videre i prosjektet.

 Matthias Eder, Trafikkinspektør, Kristiansand Havn IKS

Videre fokus i prosjektet

Prosjektet vil fremover ha fokus på utvikling av et samhandlingsverktøy for havnenes kunder og leverandører. Dette hører inn under operasjonelle funksjoner som bygges på toppen av havnedataene. Det er den delen som vil gi de største forenklingene av arbeidsprosessene, og dermed mest besparelser. Digitalisering av bestillingsflyten vil redusere antall eposter og telefoner betraktelig, og gi bestilleren en mye bedre samhandling med havnen. Denne nye Hub-løsningen vil også gi havnen muligheten for bedre informasjonsflyt ut til sine brukere, og gjøre dem mer selvbetjente. Dette betyr mindre repetitive oppgaver for havnene. Denne delen ligger i prosjektets Arbeidspakke 2, som allerede er godt i gang.

I disse dager starter også arbeidet med Arbeidspakke 3, som handler om havnesikring og visualisering av ISPS-relaterte data i kartet og funksjoner knyttet til dette.

«Vi ser fram til å få en bestillingshub på plass, da vil prosessen med bestillinger fra fartøy forenkles for alle involverte parter. Sammen med gode operasjonelle verktøy, vil dette lette og effektivisere planleggingen- og gjennomføringen av et skipsanløp.»

Ole Sebastian Lunde, Trafikkinspektør, Oslo Havn KF